P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


Forhenget2

INN I HELLIGDOMMEN

La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid. - Heb. 4,16

 

I Lukas Evangeliet, kapittel 23, står det om hva som skjedde i det Jesus Kristus døde på korset: ”Solen ble formørket, og forhenget i templet revnet midt etter”. Dette lærer oss noe om et viktig privilegium vi kristne fikk i det øyeblikket Jesus døde. Først kom Gud ut fra helligdommen til oss. Det gjorde han ved at han sendte sin enbårne Sønn, Jesus Kristus hit til verden for å fullføre renselsen for våre synder. Denne renselsen fullførte Jesus på Golgata. Og fordi våre synder nå er tilgitt, kan vi i Kristus med frimdighet tre inn til Gud i helligdommen, fram for nådens trone. Dette blir i særlig grad understreket i Hebreerbrevet i Bibelen. 

 

For å forstå hva dette betyr, må vi gå tilbake til Det Gamle Testamentet og lese om Tabernaklet, som seinere ble grunnlaget for templet i Jerusalem. Tabernaklet og alt som hørte til det, ble bygget nøyaktig etter det bildet som Gud viste Moses. Forhenget var en skillevegg mellom Det Hellige og Det Aller Helligste. Et skille mellom menneskene og Gud.

 

Forhenget symboliserer synden i våre liv, som skiller oss fra Gud. Når prestene skulle utføre sin tjeneste, gikk de inn i Det hellige rommet av Tabernaklet. I Det aller helligste gikk kun ypperstepresten inn, og kun én gang i året, med offerblod for sine og folkets synder.

 

Vi leser fra Hebreerne 9,6: ”Da nå dette er slik innrettet, går prestene alltid inn i det forreste telt når de utfører sin tjeneste. Men i det andre teltet går bare ypperstepresten inn, én gang om året, og da ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets forseelser. Med dette gir Den Hellige Ånd til kjenne at veien til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det forreste teltet ennå står.” 

 

Yppersteprestene var i likhet med folket - syndere, og kunne ikke gå inn til Gud i Det Aller Helligste uten sonofferblod, både for sine og folkets synder. 

 

Men leser vi videre fra vers 11 i det samme kapittelet står det om Jesus: “Men da Kristus kom som yppersteprest, gikk han gjennom det telt som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender – det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning.” 

 

Jesus trengte ikke sonofferblod for sine egne synder. Han var jo syndfri. Derfor kunne han, og bare han, med sitt eget blod betale for folkets synder i Det Himmelske Tabernakel.

 

Forhenget i templet revnet midt etter. Veien til helligdommen ble åpnet. Jesus sprengte skillet, og banet vei for menneskene inn til Gud. Synden er betalt. Alle stengsler er revet ned. Dette er evangeliet, gledesbudskapet til oss.

 

La oss derfor med frimodighet tre fram for Gud! For bare der kan vi få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.