P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

- På den dag skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene synke! Sef 3,16

 

Oppløftede hender er en av de vanlige bønnestillingene i Bibelen. Og vi møter den betydelig oftere i Bibelen enn i kirken og på bedehuset. Men Bibelen er svært praktisk, når den skal tale om vårt bønneliv: Og det synes å være en sammenheng mellom kroppsspråket og bønnespråket. De ulike kroppsholdningene skal på en rett og god måte uttrykke hjertets holdning. Kroppens stilling skal synliggjøre hjertets innstilling.

 

 
Men hvorfor skal vi løfte våre hender når vi ber? Jo, det er det flere grunner til:
- De oppløftede hender taler om bønnens retning. Det er Gud vi ber til. Og Guds bolig er i himmelen. Han er den store og allmektige Gud.
- De oppløftede hender taler om vår avhengighet av denne Gud. Og de skal uttrykke barnets tillit til sin himmelske far. Oppløftede hender formidler hjertets bønn om hjelp og trygghet.
- De oppløftede hender uttrykker hjertets åpenhet mot Gud. I 1 Tim 2,8 skriver Paulus det slik:
- Jeg vil altså at mennene på hvert sted skal be slik at de løfter hellige hender til Gud, uten vrede og trette.
 
Knyttede hender uttrykker ofte lukkede hjerter. Mens åpne, løftede hender uttrykker et ønske om ærlighet, åpenhet og renhet.
 
De oppløftede hender er lovsangens spesielle stilling. I Slm 63,4-5 leser vi det slik:
- For din miskunnhet er bedre enn livet. Mine lepper priser deg. Slik vil jeg love deg hele mitt liv, i ditt navn vil jeg oppløfte mine hender.
 
Det er ting som dette profeten Sefanja har i tankene, når han forkynner disse ordene for Israel, Guds folk:
- La ikke hendene synke!
 
Helt konkret er det Jerusalems innbyggere han har i tankene. De trenger både trøst og oppmuntring i en svært vanskelig situasjon. Men dette er nok ikke de eneste som kan ha bruk for et oppmuntrende ord fra Gud. Kanskje noen og enhver av oss kunne ha bruk for litt oppmuntring - og kanskje også en porsjon med ny inspirasjon i vårt bønneliv?
 
Oppfordringen om ikke å la hendene synke – her i kap 3 i Profeten Sefanjas Bok - står i en kjempefin sammenheng. Hør bare:
- Herren har tatt bort dine straffedommer. Han har ryddet bort din fiende. Israels konge, Herren, er i din midte. Du skal ikke mer se noe ondt.
Sef 3,15
 
- Herren din Gud er midt iblant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede. Han tier i sin kjærlighet. Han jubler over deg med fryderop.
Sef 3,17
 
Det er altså ingen grunn til mismot. Verken for Israelsfolket, eller for deg og meg i dag. Tvert imot: Det er stor grunn til frimodighet!
Fest bare blikket ditt på Jesus. Sett din lit til Den Allmektige. Og vit: Du er ikke glemt av Gud!
Derfor: La ikke hendene synke!

 

P7 20 år