P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

- Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. 2 Kor 3,16.

 

I 1875 ble det født en pike i Danmark, som fikk navnet Anna Larssen. Eller Anna Larssen Bjørner, som hun ble hetende etter at hun hadde giftet seg. Den vesle piken vokste opp i en teaterfamilie, der begge foreldrene var aktive profesjonelle skuespillere. Og Anna skulle vise seg å bli et av Danmarks største skuespillertalent. Fra hun var ganske liten turnerte hun sammen med sine foreldre, både i Danmark og Norge. Og sin første birolle hadde hun som en av Noras små søstere i Henrik Ibsens ”Et dukkehjem”. Hun ble etter hvert fast ansatt ved Dagmarteateret i København, og var forespeilet en lysende karriere som scenekunstner.
 
Så skjedde imidlertid det at Anna Larssen ble omvendt til Gud, 34 år gammel. Den direkte foranledningen til dette var møtet med en av pinsebevegelsens store pionèrer, Thomas Ball Barratt. Av han fikk hun høre at hun hadde et høyere kall enn teaterscenen. Møte med Barratt førte til at hun, etter store personlige kamper, brøt med teateret, for å engasjere seg på fulltid i det kristne arbeidet.
 
Siste gang hun entret scenen i Dagmarteateret var det for å si farvel til teaterlivet. Dette gjorde hun på sin spesielle måte - ved hjelp av en sang, skrevet av sangforfatteren Emsy Collet. I det andre verset i denne sangen benytter Emsy Collet seg av et bilde, nettopp fra teatersalen: Før forestillingene begynner, er publikum ofte opptatt med å se seg omkring. På festkledde mennesker. Eller kanskje på den flott utsmykkede teatersalen. Men når teppet går opp, stilner det alltid helt av i salen. Andre ting mister sin interesse. Det eneste som nå betyr noe, er det som foregår på scenen.
 
Emsy Collets sang begynner slik:
 
Engang levde jeg for verden
Fant dens lyst og glede tom
Kjente ikke livets lykke
Før min Frelser hvisket: Kom
 
Og i det andre verset tar hun oss med til teatersalen:
 
Sløret dro han fra mitt øye
Viste meg sin herlighet
Si meg, er det da et under
Verden bleknet helt derved
 
Slik fortalte Anna Larssen Bjørner om forhenget som hadde revnet. Og om sløret som var tatt bort. Hun hadde fått øye på Jesus og hans store frelse. Og dette hadde snudd opp ned på hele hennes tilværelse.
 
- Men når de omvender seg til Herren, blir dekket tatt bort. 
 
Slik har vi sitert det i dag, fra 2 Kor 3,16. Det er Paulus som skriver dette, til de kristne i Korint. Og det er jødefolket han tenker på. De leser både Mosebøkene og hele Det Gamle Testamente ellers. Men det er som om det ligger et dekke over deres hjerter. Det er som om de ikke forstår at det er Jesus det her dreier seg om, hele vegen. I alle de hellige Skriftene.
 
Slik er situasjonen fremdeles. Ikke bare blant jødefolket, men også blant alle andre folkeslag: De fleste kjenner ikke evangeliet. De vet ikke hvem Jesus er. Det er først når forhenget revner, det kan bli forandring! Akkurat som med Anna Larssen Bjørner. Det er når Gud ved sin Ånd får forklare Ordet om Jesus for hjertene, at det nye livet blir født.
 
- Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.
Slik sier Paulus det, i 2 Kor 3,18. Altså i det samme kapittelet vi allerede har sitert litt fra.
 
Emsy Collet avslutter sangen sin på denne måten:
 
Engang levde jeg for verden
Men nå lever jeg for Gud
Aldri, aldri har jeg angret
At jeg adlød Jesu bud
 
Underfulle dype fred
Som nå fyller sjel og sinn
Aldri kjente jeg den før
Jeg min Jesus lukket inn.
 
Hva med deg som leser disse ordene? Har du opplevd dette?