- Men fordi du er lunken, og verken kald eller varm, vil jeg spy deg ut av min munn. Åpb 3,16

 

- Jeg skulle ønske jeg var en mer brennende kristen. Ikke så likegyldig med mange ting. Jeg kjenner meg rett og slett lunken…. Omtrent slik beskriver noen sitt eget kristenliv. De er ikke så varme og så ivrige som de burde være. Men de er ikke kalde og avvisende heller. De opplever at de befinner seg et sted midt imellom: De føler seg som lunkne kristne.

 

Jo, det går an å tenke slik. Det går an å måle hjertetilstanden med utgangspunkt i en eller annen termometerskala. Og resultatet av dette blir følgende:

  • Varm betyr å være en helhjertet og glad kristen. Kald er å være en ikke-kristen. Altså et ufrelst menneske.
  • Mens lunken ligger et sted midt imellom: Du er en sløv, halvhjertet og likegyldig kristen.
 
Den lunkne synes alltid at han leser for lite i Bibelen. Og at han er for lite aktiv i bønn. Han mangler frimodighet til å vitne om Jesus. Og kjenner seg helt hjelpeløs i kampen mot sine synder. En lunken kristen er alltid misfornøyd med seg selv. Han skulle ønske at livet var helt annerledes. Han lengter etter et dypere og rikere liv med Gud. Dette er den vanlige måten å tenke på. Men - er det slik vi skal forstå sendebrevet til Laodika? Det er jo fra dette brevet vi har hentet dagens bibelord.
 
Nei, jeg tror ikke det. Nå skal du bare høre: Byen Laodikea lå i et område med mange varme vannkilder. Og vannet fra disse kildene måtte byens innbyggere ikke få i seg. Det kunne være skadelig – ja, rett og slett livstruende. Lunkent vann kan nesten inneholde hva som helst, og ofte være et eldorado for bakterier og urenhet. Det iskalde vannet er uproblematisk. Kokende vann akkurat på samme måten. Du kan drikke begge deler. Både kokt vann og kaldt vann. Men det lunkne vannet er farlig.
 
Kald eller varm
Og hør nå hva Jesus sier til menigheten i Laodikea: - Det hadde vært godt om du var kald eller varm.
Hvorfor sier Jesus det slik? Her framstiller han jo både det varme og det kalde som noe positivt.
 
Svaret er følgende: Både varmt og kaldt er uttrykk for en sunn og god tilstand. Det er det lunkne som er farlig! Leser vi hele dette sendebrevet til menigheten i Laodikea, får vi ikke høre om noen som er misfornøyd med sitt eget kristenliv - verken med bibellesning, bønn eller vitnetjeneste.
Tvert imot. Menneskene i denne menigheten synes å være strålende fornøyd med seg selv. Husker du hva de sa – om sitt eget kristenliv?
- Du sier: Jeg er rik, jeg har overflod og har ingen nød.
 
Lunkenhet betyr selvtilfredshet
Og nettopp dette er lunkenhet - i bibelsk betydning: Lunkenhet betyr selvtilfredshet. Og denne selvtilfredsheten fører ofte til selvbedrag. Nettopp dette er det som gjør lunkenhet så farlig: Du mister dømmekraften. Du mister evnet til å se sant på deg selv!
 
Dette var skjedd i Laodikea. Menighetens medlemmer syntes å være godt fornøyd, både med seg selv og sin egen åndelige tilstand.
Men Jesus så det på en annen måte: - Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.
 
Og det verste var at det faktisk ikke lenger var rom for Jesus: - Se, jeg står for døren og banker, sier han.
 
Jesus sto utenfor! Han var satt utenfor både hjerteliv og menighetsliv. Og dette er lunkenhetens sikre kjennetegn.
 
Til deg som leser dette:
Også du sliter kanskje med både bibellesning og bønneliv. Også du kjenner at du ikke er så brennende og aktiv som du burde ha vært.
Men hør: Slipp Jesus inn i alt rotet! Lukk Jesus inn i din nød! Det er bedre at du klynger deg til Jesus, som du er, enn at du i selvtilfredshet setter Jesus utenfor! Slik vernes du fra lunkenheten. Og slik kan den store forandringen skje: At du igjen kan bli en varm og helhjertet kristen!