P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Så brøt Jesus opp derfra og drog til bygdene i Judea og landet på andre siden av Jordan. Igjen samlet mengder av folk seg om ham, og igjen lærte han dem, som han pleide.

 

Jeg var på tur til Telemark og Aust-Agder i februar 2009, og hadde blant annet et par bibelkvelder på Notodden bedehus. Eller Notodden Normisjon, som de kaller seg i dag. På det siste samværet var det min egen bror, Nils Jørgen, som åpnet møtet med et ord fra Bibelen. Og bibelordet han leste, hentet han fra Mark 10,1 der det står slik: - Så brøt Jesus opp derfra og drog til bygdene i Judea og landet på andre siden av Jordan. Igjen samlet mengder av folk seg om ham, og igjen lærte han dem, som han pleide.

 

IGJEN OG IGJEN

Det ordet Nils Jørgen spesielt understreket, var ordet igjen: - Igjen samlet mengder av folk seg om ham. - Og igjen lærte han dem. - Som han pleide. Igjen og igjen skjedde det samme: Jesus samlet folket omkring seg, underviste dem fra Guds Ord og forkynte evangeliet for dem. Ikke bare èn og annen gang skjedde det. Men igjen og igjen!

 

Dette har satt seg fast i meg, etter jeg første gangen hørte det. Og det har siden levd i tankene mine, den knappe måneden som siden har gått: Igjen og igjen!

Det samme opplegget. Det samme fellesskapet. Og den samme forkynnelsen. Slik praktiserte Jesus det. Og slik skulle kanskje også du og jeg praktisere det. Selv om dette kanskje ikke er det vi har mest tro på i våre dager.
 
Vi har ofte vært hardhendte i vår behandling av det vi kaller vanekristendom, både fra talerstolen og ellers: Vanekristendom er noe vi må sky som pesten!
Men det finnes også en vanekristendom som er positiv. Det finnes gode vaner som ikke hemmer, men som tvert imot fremmer et levende trosliv.
 
Om Jesus står det så fint, i Luk 4,16:
- Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. Etter sin sedvane gikk han på sabbatsdagen inn i synagogen, og han stod opp for å lese for dem.
 
Slik beskriver Lukas det, når han skal fortelle om hvordan Jesus gjorde det, da han kom tilbake til sin egen by for å forkynne evangeliet for dem.
- Etter sin sedvane, sto det.
 
Jesus gjorde bare det han var vant til, og ikke noe annet: Han brukte sabbaten. Han brukte synagogen. Og han brukte de hellige skriftene. Slik møtte han forsamlingen på Guds vegne.
 
DE FIRE B-ENE
Og om de første kristne står det litt av det samme: - De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Apgj 2,42
 
Akkurat det samme, igjen og igjen. De fire B-ene – Bibelen og brorssamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene - dag ut og dag inn. Var det noen som praktiserte vanekristendom, så var det de første kristne. Men - som Nils Jørgen sa det: - De brukte det vanlige, og fikk oppleve det uvanlige!
 
Av og til prøvde vi å legge opp til det ekstraordinære. Men det vi fikk oppleve, var høyst ordinært. Andre ganger gjorde vi noe helt ordinært, det vi alltid er opptatt med. Og så skjedde det: Vi fikk oppleve noe helt ekstraordinært! Jeg tror de fleste av oss lengter etter et rikere liv med Gud, en større kraft i tjenesten og et mer levende kristent fellesskap. Men hvor ligger svaret? Hva er løsningen? Hvor går vegen til et rikere liv med Gud? Kanskje er svaret dette: Gode åndelige vaner. Eller: En velsignet, slitesterk vanekristendom.
 
La oss bruke det vanlige. Og kanskje vil det skje, også med deg og meg: Vi fikk oppleve det helt uvanlige!