P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

- Simon, som han gav navnet Peter. Mark 3,16. Det er Peter vi leser om her. En av de tolv disiplene til Jesus. Den unge fiskeren fra Kapernaum som en helt vanlig dag fikk møte Jesus. Og som fra denne dagen fikk oppleve et helt nytt liv.

 
Møtet med Jesus skulle komme til å forandre det meste i den unge mannens liv: 
- Han fikk ny livskurs og ny livsgjerning.
- Han ble omreisende forkynner i stedet for stedbundet fisker. Arbeidet på Gennesaretsjøen ble erstattet med en virksomhet ute i folkehavet.
- Til og med navnet hans ble nytt: Fiskeren Simon ble i møte med Jesus til apostelen Peter.
 
Simon Peter. Det er slik vi i dag kjenner han: Èn person, men med to navn og to naturer.
 
Simon. Det var dette han ble kalt før han møtte Jesus. Den ustadige.
Og ustabil var han. Temperamentsfull og vinglete. Skiftende, akkurat som været på Vestlandet. Det var sol og regn om hverandre.
 
Peter. Det var dette han så ble kalt etter sitt personlige møte med Jesus. Dette navnet betyr "klippe" eller "fjell".
Møtet med Jesus brakte noe nytt og noe stabilt inn i Simons liv. Han fikk et nytt ankerfeste. Et ankerfeste for troen. Og dermed ny trygghet i tilværelsen.
 
Simon Peter. Slik møttes altså to motsatte naturer i en og samme person: Peter var både den ustadige og den fjellsikre, den vinglete og den trygge. Resultatet av møtet mellom Simon Peter og Jesus ble en vandrende selvmotsigelse.
 
De fleste kristne kjenner seg igjen i Peter. Også vi føler oss som en blanding av godt og vondt. Også vi lever i spenningen mellom rett og galt. Ja, vårt liv er som et borgerkrigsområde der Guds vilje og egenviljen stadig kommer i konflikt med hverandre.
Og det kan ofte være tungt å bære "de kryssede viljers kors".
 
Paulus skriver:
- Viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Rom 7,18-19
- For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot. Gal 5,17
 
En sann kristen har to naturer: Det gamle mennesket. Og det nye mennesket. Den gamle natur. Og den nye natur. Slik vil det være så lenge vi er i denne verden. Ingen kommer unna kampen og spenningen så lenge vi har adresse: Jorden.
 
Hvordan skal vi ta dette? Jeg tror vi skal prøve å ha to tanker i hodet – samtidig:
 
For det første: Gled deg over at du aldri skal fordømmes på grunn av din gamle natur. Den dommen har nemlig Jesus tatt. Dermed er du fri fordømmelsen – for Jesu skyld.
 
For det andre: Tenk så på det en misjonær kommenterte, da den nyfrelste afrikaneren fortalte om sitt nye liv: - Det oppleves som om det er to bikkjer som sloss om makten i mitt hjerte. En svart og en hvit. - Hvem er det som seirer da? spurte misjonæren.
Da kom svaret fra den nyfrelste afrikaneren, kjapt og greit: - Den jeg gir mest mat!
 
Ikke engang Simon Peter kunne ha svart bedre!

 

 

P7 20 år