P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

For noen år siden opplevde vi krigen i Irak, med daglige meldinger om fly i luften, raketter på himmelen og bakkemål som blir truffet. Vi hørte lyden av sirener og så sterke bilder av eksplosjoner, lysglimt og mørk røykskyer. Seinere ble vi igjen vitner til krigen, denne gangen i Gaza. Med nye sterke bilder på TV-skjermen som brakte krigens virkelighet rett inn i stuene våre. Unge mennesker i uniform. Terrorister med sivile som skjold. Bomber som slår ned og sprer død og ødeleggelse. Sivile som rammes og barn gråter.

 

Krig er et skremmende ord. Selv om det nesten kan oppleves uvirkelig for oss her oppe i nord. Like fullt vekker ordet følelser: Engasjement. Hjelpeløshet. Og frykt. Bedre blir det heller ikke når mediene flommer over av debatter og kommentarer, med ulike tanker om hva som snart kan komme. Vi nevner bare ord som Iran og Nord-Korea.
 
Hvordan skal vi som kristne forholde oss til alt som skjer? Ingen av oss slipper unna tankene og følelsene, spenningen og usikkerheten. Hvordan skal vi tenke i møte med alt som har med krig og konflikt å gjøre?
 
La meg få dele noen tanker om dette, ut fra et av de fineste bibelordene jeg kjenner.
Jeg tenker på Jer 29,11 og på det som Herren her sier gjennom profeten Jeremia:
- For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp.
 
Gud har fredstanker med oss!
Helt konkret tror jeg dette betyr følgende: Gud har kontroll over situasjonen. Det er ikke panikk i himmelen.
- Jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. (v.11)
 
Bibelordet vi har sitert formidlet Guds tanker til sitt folk i en lignende situasjon. Guds folk var bortført som fanger til Babel. Altså det samme området som vi i dag kaller Irak. Og eksilet skulle vare i 70 år. Men Gud våket over sitt ord og sitt folk. Hvor mange bønner og nødrop som i disse årene nådde himmelen, vet ingen. Men det var sikkert mange: - Hvor er du, Gud? – Herre, hvorfor griper du ikke inn?
Gud virket så fjern. Himmelen var taus. De onde kreftene syntes fullstendig å ha overtaket. Men bare tilsynelatende. Gud var på tronen. Han verken slumret eller sov.
 
Gud er den samme i dag!
Nød og ulykke skal aldri få siste ordet i denne verden. - Så sier Herren: Når sytti år er gått for Babel, vil jeg se til dere og oppfylle for dere mitt gode ord, at jeg vil føre dere tilbake til dette sted (v.10). Slik talte Gud til sitt folk den gang - nesten 600 år før Jesus ble født. Og det gikk som Gud sa. Han bøyde kongers hjerter og omstyrtet onde planer. Gud tenkte fredstanker. Ikke tanker til ulykke. Det tok sin tid. Og lenge så det bare håpløst ut. Men mørket fikk ikke siste ordet.
 
Jeg vil gi dere framtid og håp.
Slik lød ordet fra Gud. Tør vi tro det samme i dag? Eller har Gud forandret seg?
 
Bruk bønnens mulighet. Veien oppad er fri.
- Dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. (v.12)
 
Døren inn til Guds helligdom er åpen. Veien til Guds trone er fri. Også i dag. Bønn er strategisk arbeid i tider med konflikt og ufred. Bønn er muligheten til å få Guds perspektiv på saken. Bønn er vegen til fred og trygget i sin egen hverdag. Fred for hjerteliv, familiesituasjon og arbeidsdag. Bønn er ikke virkelighetsflukt. Bønn er kontakt med den egentlige virkelighet. Bønn er veien for oss å gå, også i møte med det du og jeg opplever akkurat nå.
 
Sørg for å eie fred med Gud i en god samvittighet.
- Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. (v.13)
 
Den viktigste fred et menneske har bruk for er fred med Gud. Og fred i hjertet. Denne freden kan bare Jesus gi - Fredsfyrsten.
 
Denne freden kostet Jesus dyrt. Den kostet han livet. Men for oss er den gratis. Vi får ta imot den for intet. Gud vil gi sin fred til alle som tror.
På korset ble tilværelsens viktigste fredsframstøt fullført. Og med et fenomenalt resultat. Guds vrede og dom ble avvendt. Synden sonet og gjelden betalt. Satan og alle de vonde kreftene ble påført sitt endelige nederlag. Nå skal framtid og håp forkynnes for alle fredløse og fortapte mennesker.
Gud har fredstanker med oss. Og dette er hans viktigste fredstanke: Du kan bli et Guds barn for Jesu skyld!