P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


PÅ VEG TIL GOLGATA

  • For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre? Luk 23,31

 Det er Jesus som sier dette. På veg til Golgata. Han har fått sin dom og den mest fornedrende behandling som tenkes kan: Hån og spott. Knyttnever og piskeslag. Narrekåpe og tornekrans. Så ble korset lagt på nakken hans. Lenge bar han det selv, men så segnet han under byrden og orket ikke mer. Nå sleper han seg fram med Simon fra Kyrène i hælene, mannen som måtte bære korset etter Jesus. Langs vegen sto nysgjerrige tilskuerne. Noen tause. Andre ropte. Og etter Jesus fulgte en masse mennesker, på veg til Golgata.

Det er denne situasjonen Lukas ser for seg når han skriver disse ordene:

En stor mengde av folket fulgte med ham. Blant dem var noen kvinner, som slo seg for brystet og gråt over ham.

Men Jesus vendte seg om til dem og sa: Jerusalems døtre! Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn.

 - For se, dager kommer da de skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har gitt die. Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! Og til haugene: Skjul oss! For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre? Luk 23,27-31

Jeg satt på et rom på Hermon Høyfjellsenter da disse ordene ble skrevet. Dette var i 2011, og jeg var på vinterfestival sammen med åtti deltakere. Og tema for vinterfestivalen dette året var: Ordet om korset.
Det var tidlig på morgenen da disse ordene møtte meg. Og ordene slo inn med voldsom styrke:
- For gjør de slik med det grønne tre, hva skal så skje med det tørre?
Og i dag vil jeg dele det med deg, litt av det jeg tenkte på.

DET GRØNNE TREET

Dette er bildet av Jesus. Sannheten om Guds enbårne sønn, slik han sto fram i verden: Full av liv, fruktbarhet og glede.
Hans liv var fra evighet av, men det ble lagt inn i Marias morsliv som et lite frø. Jesus ble født i Betlehem. Han vokste opp i Nasaret. Og så sto det grønne treet der: Fruktbart og frodig.
Folk fikk nyte dets frukter: Ord som løftet og trøstet, ga lys og veiledning. Og gjerninger som bar omsorg og varme med seg. Godhet og kjærlighet berørte tusenvis av hjerter og hverdagsliv. Rundt treet hørtes lovsang og fryderop.
Men så... Hva gjorde de med han? Hvordan gjengjeldte de hans godhet? Brutale hender felte treet mens ropene lød: Bort med han! Brutale mennesker gjorde ende på det grønne treet, enda han ikke hadde gjort annet enn godt. Kan du forså det?

DET TØRRE TREET

Dette er bildet av mennesket, både den gang og i dag. Dette er sannheten om deg og meg: Vi ligner det tørre og visne treet. Også vi burde ha vært som grønne og friske trær. Fruktbare og frodige. Også vi burde ha elsket Gud over alle ting og vår neste som oss selv. Men så annerledes alt ble: Egoisme og selvopptatthet fikk overhånd. Synden, døden og frykten invaderte hele livet. Er det rart at trærne visnet? Er det rart at Jesus taler som han gjør, både til kvinnene den gang og deg og meg i dag:
Gråt ikke over meg. Men gråt over dere selv og deres barn. Ikke mange timene tidligere hadde jo folket selv ropt:
Hans blod komme over oss og våre barn. Jesus vet hvor tårene hører hjemme. Vet du og jeg det? Gi meg tårene tilbake, synger sangeren. Det var kanskje noe vi kunne ha trengt å be om, hver eneste en av oss. Både med tanke på oss selv og våre barn.

FRAMTID OG HÅP

Men historien slutter ikke her...
Det grønne treet er fortsatt grønt. Livet var sterkere enn døden. Etter Langfredag kom Påskemorgen, Kristi Himmelfartsdag og Pinsedag. Fortsatt blomstrer det grønne treet. Fortsatt står det der, frodig, friskt og fruktbart. Fortsatt kan Jesus gi liv til tørre trær:
Han skal ikke knuse et knekket siv, og ikke slukke en rykende veke. Matt 12,20
Og fortsatt gjelder Herrens løfte:
For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Jer 29,11

Jesus kan gi ny saft i tørre greiner, ny kraft til visne hender og nytt liv til kalde hjerter. Det tørre treet kan bli grønt igjen!

P7 20 år