P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Men Tomas sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hans hender og stikke min finger i naglegapet og legge min hånd i hans side, vil jeg ikke tro! Joh 20,25

I 2001 kom det ut en bok her i Norge som fikk tittelen: Han valgte naglene. Boka var skrevet av den amerikanske forfatteren Max Lucado og var den andre boka fra hans hånd som ble oversatt til norsk.

Dette er på flere måter en spesiell bok: Fargerikt språk. Spennende illustrasjoner. Grundig bibelundervisning. Humor. Og svært personlig skrevet. I boka tar forfatteren oss med til Golgata. Han skildrer Jesu Kristi kors og alt omkring: Jesu klær. Tornekronen. Soldatenes spyd og spytt. Svampen med eddik. Skiltet som hang over Jesu hode. Jesu blod. To kors reist ved siden av Jesus. Og graven.

Hva Gud gjorde for å vinne ditt hjerte.
Slik lyder undertittelen. Og det er dette som er hovedsaken for Max Lucado: Å peke på Guds kjærlighet. Og vise hvordan denne kjærligheten var villig til å ofre alt, for å frelse et fallent og fortapt menneske. Hvis du ikke har lest denne boka, synes jeg du skal prøve å få fatt i den og gjøre det!

Når jeg nevner alt dette, er det ikke for å anbefale en bok, men for å anbefale Jesus! Og det vil jeg fortsette å gjøre ved å legge disse tre ordene inn i ditt hjerte: Han valgte naglene!

Bibelordet jeg siterte i begynnelsen, er hentet fra Joh 20 – og fra historien om det som skjedde med disiplene etter Jesu oppstandelse fra de døde. Jesus oppsøkte sine disipler første påskedag om kvelden. Og alle hadde fått se han og møte han – bare ikke Tomas. Han hadde ikke vært sammen med de andre da Jesus kom. Ordene vi siterte, er Tomas sin måte å sette ord på sorg og fortvilelse, frykt og tvil.   

Han valgte naglene, skriver Max Lucado. Både til Tomas og til alle oss andre som kjenner oss i slekt med Tomas. Og sier med dette at disse ordene virkelig kan hjelpe tvilere.
Han valgte naglene. Hva betyr disse ordene? Hva forteller de oss? La oss her reflektere litt rundt dette.    

Han valgte naglene – og han gjorde det frivillig.
Jesus var ikke nødt til å forlate himmelen. Ingen tvang han. Han kunne ha blitt hjemme. Men bega seg likevel ut på den store reisen. Han kunne ikke sitte stille. Men valgte å dra. Helt frivillig. Valget var hans.

Han valgte naglene – slik viste han oss hva kjærlighet er.
Jeg har et bilde av Jesus hengende på veggen hjemme. Et bilde av Jesus på korset. Nede på bildet står disse ordene:

Jeg spurte Jesus:
Hvor høyt elsker du meg?
Så høyt, svarte Han
Så strakte han ut sine armer - og døde

Det var kjærlighet som drev Jesus til jorden. Til korset og til døden.

- Han valgte naglene – slik betalte han hele vår syndegjeld.
Ingen har skildret dette så sterkt og vakkert som Paulus:
Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Kol 2,14
Mellom Jesu hånd og korset la Gud inn et gjeldsbrev, der din og min syndegjeld sto skrevet. Og med sitt eget liv og blod betalte Jesus hele denne gjelden. Gå bort til korset og prøv å lese: Jesu hånd dekker noe av brevet, Jesu blod resten. Skyldbrevet er gjort uleselig. Det er utslettet.
Han valgte naglene – slik skal vi møte han i evigheten.

Både himmelen og alt som finnes det er Guds eget verk. Bare en ting i himmelen er laget av mennesker: Naglemerkene på Jesu kropp. Og slik har Gud selv sørget for at vi aldri i evighet skal kunne glemme hva det kostet Gud å få oss hjem. Dette var prisen: Han valgte naglene!

Han valgte naglene. Disse ordene hjalp Tomes. De samme ordene kan hjelpe også deg og meg.

P7 20 år