P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


På Sørlandet bodde for en tid siden et gudfryktig ektepar med en stor barneflokk. Det var ikke alltid lett for dem å få pengene til å strekke til, men aldri led de heller nød. En dag, fortelles det, sto mor og skrapte smørkrukken. Det var ikke mer igjen. Smågutten sto og så på henne: Du mor, nå kommer snart Gud, for jeg hører du skraper bunnen.

Det er H.E.Wisløff som forteller dette i andaktsboken sin Stille stunder på veien hjem. Og så fortsetter han slik:

Det er mange som vet litt om hva det er å skrape bunnen. Det er kanskje ikke smørkrukken som er tom. DU er nedfor. Kreftene svikter. Du orker ikke mer. Eller du skraper bunnen åndelig sett. Du har ikke mer igjen. Det er umulig å be og lese i Bibelen. Alt er lukket for deg. Nå kommer snart Gud, for jeg hører du skraper bunnen. Slik sa gutten det. Ja, nå kommer Gud. Din fattigdom er hans anledning til å få hjelpe deg. Det er det tomme karet Gud kan fylle.

Og så avslutter H.E.Wisløff andakten sin for 23.februar med disse ordene:

Sett deg stille ned for Guds ansikt. Skrap ikke mer i den tomme krukken, for den ER tom. Sett den fram, og HAN skal fylle den.

Det var den 23. februar 2016, altså for drøyt tre måneder siden, at jeg leste disse ordene. Og det gjorde meg utrolig godt, det jeg her fikk lese. Kanskje ikke først og fremst fordi jeg følte at jeg selv skrapte bunnen denne dagen. Men mest fordi jeg syntes det var så mange muligheter, oppgaver og udekkede behov som lå der og ropte på meg. Hvordan skulle jeg møte og ta hånd om alt dette? Så møtte altså Gud meg med dette: Johnn, det ikke du som skal fylle disse karene. Det skal jeg gjøre. Å fylle karene er mitt ansvar.

Så godt det gjorde meg å høre dette. Det var som de gamle, kjente ordene fra Jobs Bok sto og nikket til meg: Stå stille og gi akt på Guds under. De ukene som siden har gått, har vært en eneste lang bekreftelse på at den evige Gud er rik nok for alle som kaller på han.

Jeg vet ikke hvordan DU har det, du som leser dette. Det vet du sikkert selv. Men også Gud vet det. Og han er rik nok for ALLE som kaller på han. Også for deg. Kan du ikke prøve å tro det?

Du sliter kanskje med både synd og skam. Hør: Det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus. Han har sonet for alle dine synder. Gjelden er betalt. I Jesus har du fått dobbelt opp for alle dine synder. Gud skraper aldri bunnen på tilgivelsens hav.

Du kjenner deg kanskje både kraftesløs og motløs. Du er i ferd med å gi opp. Hør: Den som venter på Herren, får ny kraft. Som dine dager er, skal styrken være. Når du ikke selv orker å gå, bærer Gud både deg og byrdene dine på sine sterke skuldrer. Mist ikke motet!

Du står kanskje midt i et krevende arbeid eller en utfordrende oppgave. Men du føler du kommer så til kort. Andre makter det, men ikke du. Hør: Still deg fortsatt til Herrens disposisjon. Han kalles Mesteren. Og det er utrolig hva han kan få til, selv med de skrøpeligste redskaper.

I 1928, fire år før hun døde, sitter en forkrøplet Annie Johnson Flint i sengen sin og skriver sin kanskje aller vakreste sang: Han ger mera nåd. I det andre verset i enne sangen sier hun på det på denne måten:

När alt vad vi ägt utav mod synes svika
När kraften är tömd, fastän dag ej är slut
När vi ha nått botten av tillgångar ägna
Vår Fader då endast begynt att ge ut

Nå kommer snart Gud. Jeg hører du skraper bunnen.