P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


For noen år siden var jeg på prekentur til Østlandet. To eller tre kvelder hadde jeg møter i Notodden bedehus. Og på et av møtene her ble det lest et bibelord jeg aldri siden har glemt.

Ordet som ble lest var dette:
- Så brøt Jesus opp derfra og drog til bygdene i Judea og landet på andre siden av Jordan. Igjen samlet mengder av folk seg om ham, og igjen lærte han dem, som han pleide.

Og ett ord ble spesielt understreket. Det var ordet igjen!

  • Igjen samlet mengder av folk seg om Jesus.
  • Igjen lærte han dem.
  • Som han pleide.
Igjen og igjen skjedde det samme: Jesus samlet folket rundt seg og underviste dem ut fra Guds Ord. Og så skjedde ting. Igjen og igjen.

Dette satte seg skikkelig fast i meg. Og uttrykket har siden levd i tankene mine: Igjen og igjen!

Jesus fulgte det samme opplegget: Dyrket det samme fellesskapet. Og sto fram med den samme forkynnelsen. Det var kanskje det som også du og jeg skulle gjøre, selv om dette nok ikke er det folk har mest tro på i vår tid.

Vi bruker ofte sterke ord når vi skal ta et oppgjør med vanekristendommen, både fra talerstolen og ellers: Vanekristendom er noe vi må sky som pesten!

Men det finnes også en vanekristendom som er positiv: Igjen og igjen kristendommen! Det finnes vaner som ikke hemmer, men fremmer et levende og ekte trosliv.

Om Jesus står det fortalt:
- Han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. Etter sin sedvane gikk han på sabbatsdagen inn i synagogen, og han stod opp for å lese for dem. Luk 4,16
Etter sedvane. Jesus gjorde noe han var vant til: Han brukte sabbaten, oppsøkte synagogen og leste fra de hellige skriftene. Slik møtte han forsamlingen i Guds navn. Igjen og igjen.

Om de første kristne står noe av det samme:
- De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene. Apgj 2,42
Det var det samme om igjen og om igjen, også for dem: De fire B-ene. Bibelen og brorssamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Dag ut og dag inn. Igjen og igjen. De første kristne elsket vanekristendom - og praktiserte den. De brukte det vanlige og fikk oppleve det uvanlige!

Noen ganger legger også vi opp til noe ekstraordinært. Men det vi får oppleve, er høyst ordinært. Andre ganger gjør vi noe helt ordinært, men får oppleve det ekstraordinære!

Jeg tror de fleste av oss lengter etter et rikere liv med Gud. En større kraft i tjenesten. Et enda mer levende fellesskap. Hvor ligger løsningen? Hvor går vegen? Kanskje er svaret dette: Gjennom gode åndelige vaner. Gjennom en velsignet, slitesterk vanekristendom!

Det er ved å satse på det vanlige at kanskje også du skal få oppleve det uvanlige.

P7 20 år