P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


I profeten Esekiels bok leser vi disse ordene:

- Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem. Esek 36,26-27

Det er Gud selv som sier dette. Første gangen gjaldt det Israels folk. I dag er det deg og meg det gjelder: Gud vil gi oss et nytt hjerte! Han vil ta bort steinhjertet fra vårt kjød og i stedet gi oss et kjødhjerte.

Hjerteproblemer og hjertelidelser er blitt en av de store folkesykdommene i Norge. Flere og flere rammes av disse problemene, og de rammer stadig yngre mennesker. Årsakene kan være så forskjellige. Noen er arvelig belastet. Hos andre har det med livsstil å gjøre: Usunne kostvaner. Røyking. Eller alt for lite bevegelse. Samtidig er behandlingstilbudene blitt drastisk forbedret. Leger og sykehus er blitt utrolig dyktige på behandling av hjerte- og karsykdommer. Operasjoner som tidligere var både sjeldne og kompliserte, utføres i dag nesten som en rutine. Husker du hvem som foretok verdens første vellykkede hjertetransplantasjonen? Jeg gjør det i alle fall: Det var dr Christian Bernard i Cape Town i Sør-Afrika, og det skjedde i 1967. Også dette er i dag nesten blitt som en rutine.

For Gud er imidlertid hjerteproblemer og hjertelidelser ikke noe nytt. Den himmelske hjertespesialisten har behandlet hjertelidelser og foretatt hjertetransplantasjoner så lenge det har vært mennesker i verden. Og det er nettopp en slik behandling Gud tilbyr oss i dag, gjennom det bibelordet vi her siterte: Gud tilbyr oss et nytt hjerte!
- Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød, og gi dere et kjødhjerte.

Hva er et steinhjerte for noe? Og hva kjennetegner mennesker som har slike steinhjerter?

Ja, det var til slike mennesker Gud sendte profeten Esekiel:
- Til barna med de frekke ansikter og harde hjerter sender jeg deg.
Og det er dette som også ditt og mitt kall, om vi vil tjene Herren i den tid som nå er: Vi skal gi Guds Ord til mennesker med steinhjerter.

Steinhjerter er harde hjerter. Og ofte hører harde hjerter, knyttede never og steinansikter sammen.

Steinhjerter finnes først og fremst i egoistiske og selvopptatte mennesker, som ser på seg selv som den viktigste personen i hele tilværelsen. Og ut fra slike tanker styres både prioriteringer og livsretning.

Steinhjertene er som regel også uimottakelige for Guds tale:
- Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag, når dere hører hans røst, da forherd ikke deres hjerter... Hebr 3,7-8
Det er nettopp dette de harde hjertene gjør: De har gjort seg harde ved å stå Guds kall imot.

Men det alvorligste er dette: Steinhjerter er døde hjerter. Uten gudskontakt. Og uten åndelig liv. Steinhjerter forteller om åndelig død. Og om fortapte mennesker.

Ingen vet dette bedre enn Gud. Og det er derfor han tilbyr oss hjertebehandling:
- Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød, og gi dere et kjødhjerte.

Hva er et kjødhjerte for noe? Og hva kjennetegner mennesker som Gud har fått gi nye hjerter?

Et kjødhjerte er et mykt hjerte. Ydmykt, påvirkelig og mottakelig for Guds levende Ord.

Kjødhjerter finnes i de menneskene som har lukket Jesus inn. Den viktigste personen i livet er ikke lenger meg selv, men han som kalles Guds Sønn og verdens Frelser.

Og det viktigste: Kjødhjerter er levende hjerter. De finnes hos de menneskene som Jesus har fått gi et nytt liv: Det evige livet.

Bibelen bruker mange flotte uttrykk for et kjødhjerte: Et nytt hjerte. Et rent hjerte. Et udelt hjerte. Et ydmykt hjerte. Et brennende hjerte.

Kan du ikke spørre deg selv om dette i dag: Hva slags hjerte bor det i meg? Et det et steinhjerte eller et kjødhjerte?

Til deg som strever med et hjerteproblem: Det er hjelp å få hos Gud. Og det er fremdeles ledige timer hos den himmelske hjertespesialisten. Men det er viktig å søke hjelp mens det ennå er åpent. For det er sant, det den gamle vismannen sier:
- Bevar ditt hjerte, fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det. Ordspr 4,23