P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


I Josvas Bok leser vi disse ordene:

- Da kalte Josva til seg de tolv menn som han hadde utvalgt blant Israels barn, èn mann for hver stamme. Og Josva sa til dem: Gå foran Herrens, deres Guds ark ut i Jordan og ta hver sin stein opp på skulderen, etter tallet på Israels barns stammer. Disse steinene skal være et tegn blant dere. Når deres barn i framtiden spør: Hva er dette for steiner - da skal dere si til dem: Jordans vann delte seg foran Herrens paktsark. Da den kom ut i Jordan, delte Jordans vann seg, og disse steinene skal være til et minne om dette for Israels barn til evig tid.
Josva 4,4-7

Israelsfolket har nettopp gått over elven Jordan, og har for første gang kommet innenfor grensene av Kanaans land. Dette må ha vært en stor opplevelse for israelittene og et stort Guds under. Etter fire hundre år som slaver i Egypt og førti år som hjemløse ørkenvandrer, var dagen endelig kommet: De var framme og hjemme.

For at folket ikke skulle glemme det store som nå hadde hendt, ble tolv steiner hentet opp fra Jordans bunn. Disse steinene ble tatt med til Gilgal, den første leirplassen, og der satt opp som et minnesmerke. Disse minnesteinene skulle være som en hjelp til takknemlighet og til aldri mer å glemme det som hadde skjedd: De hadde fått sitt land av Gud!

Også i Norge har vi noen slike minnesteiner, som jeg gjerne vil minne deg om. Disse minnesteinene skulle hjelpe også vårt folk til takknemlighet, og til aldri å glemme at også vi har fått vårt land av Gud.

La meg få peke på seks slike minnesteiner, som ligge igjen etter våre fedre. De bærer alle sitt helt spesielle merke. Og jeg vil gjerne minne deg om hva disse merkesteinene har å fortelle oss:

På den første steinen leser vi tallet 1030. Denne steinen minner oss om slaget på Stiklestad og om Olav den Hellige. Kongen som kjempet for troen på Kvitekrist og for at budskapet om Jesus skulle bli Norges nye fundament.

På den andre steinen står det 1814. Denne steinen minner oss om Eidsvollsmennene og Den Norske Grunnloven. Og om året da kristentroen og den lutherske lære ble bekreftet som et nytt og solid fundament under Det Norske Hus.

På den tredje steinen står tallet 1905. Året for Unionsoppløsningen. Denne steinen minner oss om det som skjedde da Norge igjen ble et fritt og selvstendig land. Nærmere fem hundre år med husmannskår og fremmedstyre fikk med dette sin ende. Vi fikk vår nye konge og et kongehus som fram til i dag har tjent det norske folk på en enestående måte.

På den fjerde steinen står tallet 1945. Denne steinen minner oss om den etterlengtede freden som kom etter fem lange krigsår. Et krigstrett folk fikk hvile ut og kunne på nytt få glede seg over det som i verden er det minst selvfølgelige av alt: Fred, frihet og demokrati.

På den femte steinen, kanskje den mørkeste av dem alle, står tallet 1976. Denne steinen forteller om året da loven om selvbestemt abort ble vedtatt i Det Norske Storting. En av de mørkeste begivenhetene i Norge i moderne tid. Da ble det minste og mest vergeløse av alt som kalles liv fratatt sitt rettsvern. Dette året brast en demning i Norge som vi siden aldri har klart å stenge. I stedet har vi nå begynt å gradere det fødte livet.

På den siste steinen står tallet 2016. Det er tallet for i år. Denne steinen ligger helt øverst og skal minne oss om at vi ikke bare må tenke på dagen i går. Men også kjempe for dagen i dag og for dagen i morgen. For både vår generasjon og de kommende generasjoner, det er vårt ansvar.

La oss gjøre som Josva: Sette fokus på minnesteinene. Så vi aldri mer skal glemme. Aldri slutte å takke. Og aldri slutte å kjempe.