P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


Så sant du holder meg for din medbror i troen, så ta imot ham som meg selv. Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! Jeg, Paulus, skriver med min egen hånd: Jeg skal betale det!
Filem 17-19

Det er Paulus som skriver disse ordene i et av de korteste brevene i hele Det Nye Testamente: Brevet til Filemon. Slavenes frihetsbrev er dette brevet ofte blitt kalt. Og det er ikke tilfeldig. Det handler nemlig om Onesimus, den rømte slaven.

Situasjonen var følgende: I byen Kolossæ bodde det en rik mann som hette Filemon. Han var en kristen. Og det var i denne mannens hus at Onesimus tjente som slave. Så skjedde det at Onesimus rømte, etter å ha stjålet med seg en del ting fra Filemons hus. En rømt slave var på denne tiden å betrakte som en fredløs: Ikke bare var han skyldig til døden, men hvem som helst hadde lov til å drepe han. Dermed var det om å gjøre for Onesimus å komme seg unna. Og han reiste til Roma og prøvde å skjule seg der. Men i Roma hadde han på en eller annen måte kommet i kontakt med Paulus. Ja, ikke bare det: Paulus hadde forkynt evangeliet for han og Onesimus var blitt en kristen. Men dermed var han kommet i et nytt dilemma: Hva skulle han nå gjøre? Han var jo både den rømte slaven og en tyv. Men Jesus hadde frelst han. Og hvordan skulle han nå forholde seg til sin egen fortid?

Det er tydelig at Paulus har rådet han til å reise tilbake til Onesimus. Og for å hjelpe han i veg, sender Paulus med han et brev, der han ber Filemon ta godt imot den rømte slaven:
- Jeg ber deg for min sønn, Onesimus, som jeg har fått her i mine lenker. Før var han unyttig for deg, men nå er han nyttig både for deg og meg. Nå sender jeg ham tilbake til deg. Ta du imot ham! Det er mitt eget hjerte. (v.10-12)
Navnet Onesimus betyr: Den nyttige. Og dette klinger med i måten Paulus skriver dette på.

Og så fortsetter han:
- Kanskje ble han nettopp derfor skilt fra deg for en kort stund, for at du kunne få ham igjen til evig eie – og da ikke lenger som en trell, men som mer enn en trell: Som en elsket bror! (v.15-16)

  • Også du og jeg var slaver, som ble funnet og frelst av Jesus. Vi var slaver under syndens, dødens og djevelens makt. Slaver under lystene i vår egen syndige natur. Og slaver under andre menneskers påvirkninger og meninger.
  • Også du og jeg var syndere. Noen var tyver, som Onesimus. Noen hadde helt andre ting på samvittigheten. Men alle var vi skyldige til straff.
  • Også du og jeg var flyktninger. Akkurat som den rømte slaven. På flukt bort fra vår synd og fra den fortjente straffen.

Men også vi fikk erfare det David skriver om i Slm 23,6:
- Bare godhet og miskunnhet skal etterjage meg alle mitt livs dager.
Og det var denne Guds godhet som innhentet oss da vi ble frelst og tilgitt av Jesus! Som Paulus gikk i forbønn for Onesimus, slik gikk Jesus i borgen for deg og meg:
- Far! Ta imot han som meg selv! Har han gjort deg noen urett, eller er han deg noe skyldig, så skriv det på min regning! Jeg, Jesus, skriver dette med min egen hånd: Jeg skal betale det! Med mitt eget dyre blod. På Golgata betalte Jesus vår syndegjeld. Her ordnet Jesus opp med vår fortid, for på den måten å kunne gi oss en ny framtid!

Av og til et det nødvendig også for oss å ta et oppgjør med mennesker vi har syndet imot. En ordnet fortid er den eneste sikre vegen til en ny framtid! Og det er bare slik vi kan få leve vårt liv til Guds ære - og til glede og velsignelse for andre mennesker!

Les gjennom Brevet til Filemon i dag. Slavenes frihetsbrev! Så skal du få se det – enda en gang: I GUDS ØYNE ER VI ALLE SOM ONESIMUS! Det er virkelig noe å takke Gud for.