Bønn er den fortrolige samtalen mellom et Guds barn og den gode Far i himmelen.

 

Matteusevangeliet gjengir fem store taler av Jesus:

- Bergprekenen (kap 5-7)
- Utsendelsestalen (kap 10)
- Liknelsestalen (kap 13)
- Menighetstalen (kap 18)
- Endetidstalen (kap 24-25)
 
I et par av disse talene lærer Jesus oss mye om bønn. Og noe av det Jesus her sier, kan være til hjelp for oss når det gjelder å finne svar på spørsmålet vi stiller i dag:
Hva er det å be?
 
Jeg vil først be deg finne fram Bergprekenen, altså den første av de fem talene Jesus holdt og som er gjengitt her i Matteusevangeliet. Les langsomt igjennom kap 5-7, og llegg nøye merke til det Jesus her sier. Og særlig skal du merke deg de to avsnittene som handler om bønn: Kap 6,5-15 og kap 7,7-11.
 
Hva er det Jesus her vil lære oss om det å be?
 
DET FØRSTE AVSNITTET: MATT 6,5-15.
 
I dette avsnittet lærer Jesus oss to ting om hva bønn ikke er.
 
For det første: Bønn er ikke noe du skal gjøre for å imponere mennesker!
 
Se på v.5-6: Jesus taler her om hyklere. Ordet han bruker er det vanligste greske ordet for å være skuespiller, altså en som går inn i en rolle og prøver å gjøre seg til for andre. En skuespiller er opptatt med å viser seg fram for folk, og prøver å gi seg ut for å være en annen enn den han i virkeligheten er.
 
På Jesu tid fantes det mennesker som oppførte seg slik når de skulle be. De stilte seg opp på synlige steder for å be. Den fromme begrunnelsen var at de på denne måten ønsket å påvirke også de andre, så også de skulle få lyst til å be. Men resultatet ble i stedet ofte falskhet og hykleri. – Nei, bønn skal ikke brukes på denne måten, sier Jesus her.
 
Som alternativ til dette pekte Jesus på lønnkammeret. Det skjulte rommet, der Gud så gjerne vil møte den som ber. Det finnes altså et sted bak stengte dører, der Guds barn kan få snakke fortrolig med sin himmelske Far. Gud er i det skjulte og ser i det skjulte, sier Jesus her. I lønnkammeret vil Gud møte sine barn i det skjulte, for siden å vise seg stor og synlig i deres hverdagsliv.
 
Bønn er altså den fortrolige samtalen mellom et Guds barn og den gode Far i himmelen.
 
For det andre: Bønn er ikke noe du skal gjøre for å imponere Gud!
 
Se på v.7-14: Jesus forteller nå om hedningene. Dette er mennesker som ikke kjenner den levende Gud, og som tenker at mulighetene for bønnesvar øker når du bare bruker mange ord.
- Nei, sier Jesus, enda en gang. Bønn handler ikke om å produsere mange ord!
Bønn er vissheten om at jeg har en Far i himmelen som vet hva jeg trenger til før jeg ber han! Og når jeg likevel skal be, er det fordi jeg på denne måten kan lukke Gud inn i mine mange ulike behov. Både gledene og smertene.
 
Og så fortsetter Jesus med å lære både sine disipler og oss: Fader Vår. En bønn der vi med få og ganske presise ord kan lærer å ta fram våre viktigste behov.
 
Denne konkrete bønnen skal vi stanse nærmere for i en senere artikkel.
I dag skal vi bare si: Bønn er ikke et spørsmål om å bruke mange eller få ord. Tvert imot: Den ordløse bønn kan ofte være vår beste bønn! For bønn er jo den hjelpeløses rett, til under alle livets forhold å få legge sitt liv i Herrens hånd!
 
 
DET ANDRE AVSNITTET: MATT 7,7-11
 
Den andre gangen Jesus taler om bønn i Bergprekenen, er i kap 7,7-11.
Dette avsnittet skal vi se nærmere på i neste artikkel.
 
 

TIL ETTERTANKE:

 
- Bønn er å lukke Jesus inn i sin nød. (Ole Hallesby: Fra bønnens verden)