Hvordan kan det skje at vi bedrøver den Ånd som bor i oss? La oss prøve å si litt om dette i dag.

 

Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg

- Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag. Ef 4,30

 
Det er et alvorsord Paulus møter oss med i dag. En formaning som gjelder både kristne og ikke kristne mennesker: Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg!
 
Hvis vi skal forstå dette ordet, må vi ikke glemme at Den Hellige Ånd er en person. Som kan gledes. Og som kan bedrøves.
 
Den Hellige Ånd bor i alle kristne:
- Han som dere har fått som segl til forløsningens dag, skriver Paulus til de kristne i Efesus. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - kan han bedrøves:
 
Men hvordan kan det skje at vi bedrøver den Ånd som bor i oss? 
 
For det første: Guds Ånd retter søkelyset på våre ord
 
- La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse og gir noe til dem som hører på. Slik står det her i Ef 4,29.
Og i v.31 står det slik: La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere.
 
 
Vi kjenner alle til fra hverdagen hvilken makt det kan være i ord: Ord kan trøste og glede. Men ord kan også skape smerte og sår.
Slik er det også i kristenlivet. Det er ikke likegyldig hva som går ut av vår munn.
Sannelig er det nødvendig å be: Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør! Slm 141,3
 
For det andre: Guds Ånd kalles Den Hellige Ånd. Det betyr: Den Hellige Ånd vil at vi skal leve et hellig liv. Et liv i renhet, sannhet og kjærlighet. Den Hellige Ånd maner oss derfor også til kamp mot synd og urenhet, egoisme og selvopptatthet. Den Hellige Ånds oppgaver er å overbevise om synd, herliggjøre Jesus og veilede til sannheten. Men han bedrøves når vi unnskylder synden og lever på avstand av Jesus. Eller når vi slurver i kristenlivet og går på tvers av Guds gode vilje. Den Hellige Ånd tukter et Guds barn når det har vært uskikkelig. Ikke fordi han vil barnet vondt, men fordi han vil føre barnet tilbake til lyset - gjennom erkjennelse og oppgjør. Og Guds Ånd gleder seg når alt er i orden mellom synderen og Frelseren!
 
For det tredje: Guds Ånd sørger fordi han elsker
Sorg er kjærlighetens reaksjon. Den som ikke elsker vet heller ikke hva det er å sørge. Legg merke til hva det ikke står i Ef 4,30.
Det står ikke: Gjør ikke Guds Hellige Ånd sint. Eller sur. Eller bitter. Eller irritert. Det står: Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg!
 
Guds Ånd elsker deg av hjertet. Han ønsker deg bare det beste. Den Hellige Ånd vil bruke deg i tiden og bevare deg for evigheten.
Det er derfor han er så redd for deg og vil passe på deg: Han vil verne deg fra alt det som er nedbrytende og vondt.
Guds Hellige Ånd er verken din fiende eller din motstander. Han er din beste og mest trofaste venn! Ingen elsker deg og vil deg vel, som Han. Derfor: Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg!
 

TIL ETTERTANKE

I 1 Tess 5,19 står det: Utslokk ikke Ånden! Hva betyr dette? Og hvordan kan det skje i en kristens liv at han utslokker Ånden?