P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Vandrer! Sett deg ned og vær takknemlig!

 

For noen år siden bodde jeg hos gode venner på Moltustranda på Sunnmøre, i forbindelse med ei bibelhelg på bedehuset. Lørdag formiddag ruslet vi litt rundt i hagen der jeg bodde, en både flott og velstelt hage. Et stykke oppe i hagen sto en benk, der følgende ord lyste mot oss fra ryggen: Vandrar! Set deg ned og ver takksam!
- Hva er dette for noe? spurte jeg, litt nysgjerrig.
- Jo, dette er noe jeg lærte av Napoleon, svarte Guttorm, mannen jeg bodde hos.
 
Og så fikk jeg høre følgende historie:
Da Napoleon satt som fange på St.Helena, lot han bygge en veg oppover en bratt skrent. Oppe i skrenten lot han bygge et platå, og der satte han en benk, og på den malte han ordene: Vandrer! Sett deg ned og vær takknemlig!
 
Historien hadde han fra H. E. Wisløffs andaktsbok Stille stunder på veien hjem. Og fra andakten for 7.september.
 
Jeg har aldri glemt disse ordene: Vandrar! Set deg ned og ver takksam! Og i dag vil jeg gjerne invitere deg hit til takknemlighetens benk – og til noen minutter med stille ettertanke: Har jeg noe å være takknemlig for i dag?
 
Jeg kan ikke tenke meg noe mer deprimerende enn å være sammen med sure og utakknemlige folk. Dem finnes det mange av, også i kristne sammenhenger. Mennesker som har en egen evne til alltid å finne noe å klage på eller være misfornøyd med.
 
Har du ikke lært noe av den hvite rase? Slik ble en gammel indianer en gang spurt.
Jo, svarte indianeren. Jeg har lært èn ting: Utakknemlighet!
 
Men takknemlige mennesker, det er noe annet! Og dem finnes det heldigvis også mange av. Lyse, positive mennesker som alltid finner gode grunner til å være takknemlige. Ikke fordi de har en lettere reise enn andre, men fordi de praktiserer den gudgitte anvisningen:
 
- Bedre er det at øynene stanser ved det en har, enn at sjelen farer urolig om. Pred 6,9
 
Mens du nå sitter her på takknemlighetens benk, kan du ikke finne fram Bibelen din og lese historien i Luk 17,11-19. Dette er en historie om både takknemlighet og utakknemlighet. Og om den store forskjellen mellom dem. Tenk så igjennom, etter å ha lest historien, om ikke også du har ting å være takknemlig for.
 
Jeg skal hjelpe deg litt på veg. For meg er dette historien om de tre F-ene. Altså om tre ord som begynner på F, og som alle er en stor grunn til takknemlighet. Her kommer ordene:
 
For det første: Du er FØDT!
 
Jag vill tacka livet som har gitt mej så mycket!
 
Det er Arja, den berømte finske sangerinnen, som synger det slik. Men dette er å snu saken helt på hodet. Du takker ikke gaven, du takker giveren! Du vet hvem som har gitt deg livet: Det er Gud.
Er det lenge siden du har takket Han for denne gaven - for livet?
 
For det andre: Du er FRISK!
 
Ja, sier du kanskje, men jeg er ikke så frisk lenger.
Vel, du er i alle fall frisk nok til å lese dette.
Bare det er vel noe å takke Gud for, er det ikke?
 
Jeg klaget over at jeg ikke hadde sko, inntil jeg møtte en mann som ikke hadde føtter.
 
Slik lyder det i et gammelt arabisk ordtak. Også det er kanskje litt å tenke på...
 
For det tredje: Du er FRELST!
 
Historien om de ti spedalske har en nydelig avslutning;
- Stå opp og gå bort! Din tro har frelst deg.
Men det var bare èn av de ti som fikk høre dette: Han som kom tilbake for å takke.
Han hadde så mye å være takknemlig for: Han hadde både liv og helse. Han var både født og frisk. Men han måtte også komme i kontakt med giveren: Jesus fra Nasaret. Redningsmannen.
Og nettopp dette er å bli frelst: Å vende tilbake til Jesus for å komme i personlig kontakt med Frelseren. Og si han takk for alt han har gjort. Både for meg og alle andre mennesker!
 
HA EN GOD HØST – PÅ TAKKNEMLIGHETENS BENK!