- Du har gjestet jorden og gitt den overflod, gjort den overmåte rik. Guds bekk er full av vann. Slik skriver salmisten det i Salme 65,10

 

Guds bekk er full av vann! Bekkene i Israel var enten et resultat av vann som strømmet fram fra en kilde eller et oppkomme, eller de kunne være skapt av vann som strømmet ned på grunn av regntid og snøsmelting. Men dermed kunne bekkene i Israel også være nokså svikefulle. Av og til var et bekkeleie fullt av vann, andre ganger lå det der, oppsprukket og uttørket.

 

Job talte en gang om venner og vennskap. Om hvordan venner er og hvordan de burde være. I Job 6,14-15 kan vi lese disse ordene:

- Den ulykkelige burde møte kjærlighet hos sin venn, så han ikke skal oppgi frykten for Den Allmektige. Dette er slik venner burde være, men ikke alltid er.
 
- Mine brødre har sviktet som en bekk, elveleiet var fylt med vann, men så ble det borte. Dette er slik venner ikke skulle være, men altfor ofte er: De svikter i vanskelige tider.
 
Som kontrast til dette er Davids ord i Salme 65,10 så løfterike:
- Guds bekk er full av vann!
 
Gud svikter ikke, slik bekker i Israel kan svikte. Hans løfter holder. Og hans Ord står fast. Gud er å stole på, også i vanskelige tider.
 
BEKKER I BIBELEN
Det står utrolig mye fint om bekker i Bibelen: I begynnelsen av Salmenes Bok leser vi det slik:
- Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til. Slm 1,3
 
Dette har med forholdet til Guds Ord å gjøre. Slik vil det mennesket oppleve det, som stoler på Herren og innretter livet etter hans ord: Som et tre, plantet ved rennende bekker!
 
Og i kapitlet om dobbeltbekken, i Esek 47, får vi høre om en mann som blir invitert ut i vannet. Ikke bare for å vasse til anklene eller til knærne, altså ut i det overfladiske. Men ut på dypet, til et enda rikere liv med Gud. Finn gjerne fram og les: Esek 47,1-12. Dette avsnittet har mye å si oss, både om Guds nåde og fred og om Guds Ånd og Guds kraft.
 
I 1 Kgb 17 får vi høre om profeten Elias, og den gangen han gjemte seg for kong Akab ved bekken Krit. Gud hadde lovet å dra omsorg for den flyktende profeten, ved hjelp av vannet i bekken og brød og kjøtt som ravnene skulle komme med to ganger om dagen. Slik skulle tørketidene ikke skade Guds mann. Men så tørket bekken Krit opp, og vannet ble borte også der. Likevel, Guds bekk var fremdeles full av vann! Nå bar imidlertid Guds bekk navnet Sarepta, befant seg i et en enkes hjem, og besto av en melkrukke og et oljekrus som aldri ble tomme. Når Gud stenger en dør, åpner han en annen!
 
Også Kristen Riksradio så ut til å tørke ut i 2005, akkurat som bekken Krit. Men så viste det seg at det som så ut til å være slutten på alt, ble til en ny begynnelse. De tre siste årene har vi nå hatt opplevelsen av å bo i et nytt Sarepta, som tilskuere til Guds under. Og i takknemlig for at også dette radioarbeidet er Guds ansvar og Guds arbeid. I dag ser vi velsignelsen fra dette radioarbeidet renne ut, ikke bare i Norge, men i fire ulike verdensdeler.

 

Jo, sannelig - Guds bekk er full av vann! Lovet være Gud!