P7 Radio



P7 TV



P7 Misjon



P7 Butikk


 

Bestemor og bestefar bodde på en gård i Åmotsdal, ei lita fjellbygd øverst oppe i Seljord kommune i Telemark. Her levde de hele sitt liv under meget enkle forhold. Selv fikk jeg aldri møte bestemor og bestefar. De var begge døde før jeg ble født. Men når jeg i dag besøker Åmotsdal, tar jeg ofte en tur innom kirkegården, ved siden av den hvitmalte korskirken i sentrum av bygda, og går bort til bestemors og bestefars grav.

 

Den mørke steinen på gravstedet bærer tydelig preg av å være gammel. Det er likevel ikke vanskelig å lese det som står skrevet på steinen: To navn. Datoer og årstall. Og så en enkel setning nederst på steinen: ME MØTAST PÅ UPPSTANDELSENS MORGON

 

Dette gjør inntrykk på meg, hver gang jeg står der på gravplassen. En enkel setning, med store bokstaver og i gullskrift. Bestemor og bestefar trodde på Jesus. De levde sitt liv i troen på Ham, og de døde i troen på Ham. Og det var denne troen som ga dem del i et håp som strekker seg utover død og grav. Og dette taler de om, også etter sin død: ME MØTAST PÅ UPPSTANDELSENS MORGON

 
Jeg er blitt utrolig glad i denne setningen. Den taler til meg om noe som var, men også om noe som kommer.
 
Ordene forteller om noe som var: En oppstandelsens morgen som var, og som vi siden har lært å kalle: Første Påskedag! En strålende morgen, som bar med seg budskapet om en tom grav og en levende Frelser. Selve frelsesverket var fullført, og nå godkjent av Far i himmelen. Synden var sonet, dødens makt brutt, og himmelvegen gjenåpnet. Nå kan alle mennesker, hvem som helst, bli frelst! Hadde det ikke vært for en slik oppstandelsens morgen, så hadde verden fremdeles ligget i mørke, og ingen frelsesjubel vært å høre.
 
Men ordene forteller også om noe som skal komme: En ny strålende morgen, med det samme oppstandelseslyset og den samme Jesus i sentrum: Dagen da Jesus skal komme igjen, og ta alle sine med seg hjem til himmelen. De kristnes levende og salige håp!
 
Dikterpresten Magnus Brostrup Landstad var i mange år prest i Seljord, og hadde derfor ofte gudstjenester også i Åmotsdal kirke. Jeg synes det er utrolig fint å tenke på at det nettopp er han som har gitt oss en av de fineste oppstandelsessalmene, som i alle fall jeg kjenner til. Hør på disse ordene:
 
Jeg vet meg en søvn i Jesu navn
Den kveger de trette lemmer
Der redes en seng i jordens favn
Så moderlig hun meg gjemmer
Min sjel er hos Gud i himmerik
Og sorgene sine glemmer
 
Dette er dødens uunngåelige virkelighet. Men Landstad synger også om noe mer:
 
Jeg vet meg en morgen, lys og skjønn
Der synges i livsens lunder
Da kommer Han, Guds velsigned’ Sønn
Med lystige ord i munne
Da vekker Han oss av søvne opp
Alt uti så sæle stunder
 
Dette er oppstandelsens vidunderlige virkelighet! ME MØTAST PÅ UPPSTANDELSENS MORGON
Slik står det altså å lese på bestemors og bestefars grav. Du forstår nå hvorfor disse ordene betyr noe spesielt for meg, gjør du ikke?
 
 

 

P7 20 år